STUDIER I UTLANDET

Det føles så stort når man er midt oppi det, når man endelig vandrer gatelangs i din nye hjemby etter å ha ventet spent i mange måneder, kanskje år. Alle tingene man opplever, alt man lærer, konflikter man løser og personer man blir kjent med blir en stor del av deg. Når man er hjemme igjen blir det vanskelig å forklare folk hvordan du har hatt det. Du har hatt en fantastisk tid. Hjemme er det akkurat som om ingenting har forandret seg, utenom deg. 

Jeg leste litt om utvekslingsmuligheter ved Høgskolen i Lillehammer, kom over disse ordene som beskrev utveksling på en fantastisk måte. 

 



LIVET PÅ MANHATTAN

Jeg savner...

- at man kan få tak i en "iced latte" på ethvert gatehjørne

- utsikten når man krysser en aveny og ser halve Manhattan

- de veldig ulike bydelene

- sushi klokken fem om natta

- billig taxi hjem fra byen om kvelden

- gleden av å møte norske og svenske venner på byen

- kafebesøk

- søndagsturer i parken

- en travel hverdag der det ikke var tid til å se på serier og sitte hjemme

- følelsen av å komme inn på klubbene uten ID fordi man er kledd riktig

- utsikten fra Rockefeller

- mestringsfølelsen da jeg endelig skjønte subwayen

- å løpe rundt med en sko på foten, sminken halvklar mens jeg skal få tak i en gett 

- utsikten fra Roosevelt Island til Manhattan

- champagne og hvitvin

- følelsen av å føle seg hjemme i New York

- å titte fascinert på bygningene i Soho

- undertøy fra Victoria's Secret

- sen sommersol på takterrassen

- solnedgangen i Battery Park

- hamburger og fries på resturant

- shopping

- enkel og lettvint mat

- å snuble nedover Wall Street i hæler på vei hjem fra byen

- oppdagelsen av livet utenfor Manhattan

- å kunne si at "jeg bor i New York"

- hvor enkelt man kommer i snakk med folk

- tilfeldighetene og mulighetene som oppstår

GENERASJON PERFEKSJON

Jeg trodde ikke jeg skulle bli enda ett navn på listen som skriver om hvordan det er å være ungdom i dag, ihvertfall ikke på en negativ måte, men ting blir ofte litt lettere når jeg får skrevet det ned. Vi har alle hørt om det, lest det og snakket om det faktum at dagens undom i skjul sliter seg syke. Generasjon Prestasjon. Det handler om å være best i alt, man skal prestere bra på alle områder, men det er aldri bra nok. Alt blir i våre øyne en konkurranse, karakterer, kropp, sosialt liv, jobb, mental instilling og holdning. De fleste av oss beholder en maske over følelser og tanker for å fremstille oss selv lykkeligst mulig, og det funker i en periode. Noen få uker lever vi på skyer, helt til vi blir dratt ned av tanker og plikter. Og igjen sitter vi igjen med de negative, slitsomme tankene som går igjen og igjen. Ikke skal man dele disse tankene med noen heller, for da blir man sett på som negativ, denne sirkelen gjør ting vanskeligere for alle. Både personene selv, og de rundt, for hvordan kan de vite hvordan man egentlig har det når man ikke deler noe?


Det er vanskelig å holde noe som helst struktur på ordene i dette innlegget, men det representrere kanskje tankene mine ganske bra akkurat nå. Jeg skulle ønske det var mulig å ta en pause fra plikter og tanker en liten periode, men det er vanskelig når jeg får dårlig samvittighet av å bruke tiden min på noe annet enn ting som står på "må-gjøre listen". For sånn jeg føler det handler det om å gjøre mest mulig best mulig. Timeplanen skal være fyllt opp fra morgen til kveld. Flere ganger i uken blir det sammenlignet hvor mange prøver personer har, hvem som jobber mest, for hvem har mest å gjøre og hvem takler det best? Alt dette med sammenligning er blitt gjort så vanlig, derfor vet man akkurat hvor andre ligger og hva som skal til for å bli bedre. Sammenligningen blir kanskje også gjort med et håp om bekreftelse. Du ønsker å vite at du var best i klassen på den prøven, eller ønsker medlidenhet for alle prøvene og vurderingene du har. 

Det handler om å ha det best, og det handler om å ha det verst. Denne konkurransen og sammenligningen gjør folk selvsentrerte, samtaler dreier seg i større grad om sammenligninger enn støtte. Forteller jeg om noe som ble gjort bra får jeg deres bedre prestasjoner tildelt. Har jeg problemer på et område tar det ikke lang tid før samtalen dreier seg om den andre personens problemer. Selv når ting dreier seg om psykiske og fysiske problemer skal ting sammenlignes. Men hva er løsningen, hvordan kan man komme seg ut av den automatiske sammenligningen, og når er det lov til å sette pris på det man allerede har oppnådd fremfor det man ønsker?

- legg meg til -

- selineds@live.no -

- følg meg på bloglovin -


Kategorier

Arkiv

hits